26 weeks pregnant
Jeg må få sagt at jeg føler meg ikke så utrolig stor, men det kommer nok etterhvert.
I dag på morgenen var magen så stor at jeg ikke kunne se mine egne lår når jeg lå på rygg i senga.
Nå kan jeg se alt, ja til og med musebakken. Så hvor blir magen av? Skal den komme å gå på den måten der blir jeg gal.
I følge gjennomsnittelige beregninger er lillemann ca 31 cm lang og veie 900 gram. Når nå vekten er sagt, må jeg få tilføye at jeg kun har lagt på meg litt over 2 kg i graviditeten til nå.
Om barnet - babyverden
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 24 uker gammelt. Hjernebølger begynner å aktivisere hørsels- og synssystemer, og både munn og lepper viser større sensitivitet. Hjernevindingene utvikles gradvis fra nå av. Fosteret begynner nå å reagere på både lys og lyder som kommer utenfra livmoren. Neseborene som til nå har vært lukket, åpnes.Lungene begynner å bli bedre forberedt på et liv utenfor livmoren hvis barnet skulle bli født for tidlig. Ryggraden vokser for å støtte opp om fosterets vekt. Ryggraden består nå av 33 ringer, 150 ledd og 1000 sener.Den neste måneden vil være en svært aktiv periode for fosteret, og det vil vokse mye og legge godt på seg.
Bilder av magen min, tatt i dag
Litt rare posisjoner, men det er slik at dere skal få se den i alle vinkler. Det er stor forskjell på å ligge, og å stå å ta bilder. ( her var det sikker mange og/å feil gitt! ) forresten så har jeg nesten ikke navvel lenger! IIIIIK , den kommer bare lenger og lenger ut. Snart bobler den sikkert utover. Æsj, det er så ufattelig stygt. Mamma og jeg har veddet på om jeg får utstikker navvel eller ikke. Mamma tror ikke jeg får det. Jeg er sikker på at jeg får det. Så om mamma har rett skylder jeg henne 500 kroner, å om jeg har rett får jeg 1000 kroner, fordi jeg vant og fordi da er det så synd på meg ( fordi det er så fælt ) haha!
Jeg er flink husmor. Som dere ser har jeg vasket å hengt opp klær.
Jeg har en liten mistanke om at han gjemte seg godt inn i kroppen min når jeg tok fram mobilen for å ta bilder. Dette kan jo ikke stemme. Jeg er faktisk 6 måneder på vei, å det ser kun ut som jeg har forspist meg litt. Om dere blar og leter i arkivet var magen mye større i uke 25. Kanskje jeg ikke ser det selv?
Det er helt rart å tenke på at det er 6 måneder, altså ett halvt år siden jeg kom med tissepinnen som viste to streker på døra til veninna mi. Det virker som om det skjedde i forige uke. Men det er altså ett halv år siden. Rart, men en lettelse på mange måter. Jeg har drømt så mye i det siste. Mye om gutten min og oss som familie og helhet. Jeg har dannet meg ett lite bilde om hvordan det kommer til å bli. Det er ingenting som er mer fantastisk for tiden som å bare ligge å tenke, kose å stryke på magen min.
Jeg har forresten begynt å trene på abrighsen nå. Jeg hadde prøvetimen min på torsdag, å oppfølgingstime nå på mandag. I morgen skal vi dit å skrive kontrakt, så nå er jeg i full gang! Jeg gleder meg. Folka der var herlige! :)
