Blogg om hverdagen min

For å komme nærmere inn på temaet "forlovelse" vil jeg gjerne gi dere en kort forklaring på hva en forlovelse egentlig er, og hva det egentlig dreier seg om. Dette er hva Norge har gjort i mange, mange år og det blir enda sett på som en svært viktig del av ett samboerskap. En viktig tradisjon for mange, med andre ord.

"En forlovelse inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at man har til hensikt å gifte seg i nær fremtid, normalt innenfor ett års tid" 

Dette er noe jeg har lagt veldig mye merke til den siste tiden. Jeg som er en super aktiv bloggleser oppdager nesten daglig nye blogger som omhandler svært unge jenter som er forlovet med kjæresten sin.
Vet folket i Norge i dag egentlig hva det vil si å være forlovet? Når man har forlovet seg med noen vil det jo faktisk si at man har lovd seg bort til denne personen resten av livet. Og som det står lenger oppe forventes det at man gifter seg innen ett spesifikt tidsrom etter forlovelsen er inngått.
Jeg tror faktisk at det har blitt en mini trend å forlove seg. Jeg kan huske for ett års tid siden at en veninnde av meg på 16 år forlovet seg med kjæresten sin. Alle i bydga fikk nesten bakoversveis. Så uvanelig var det da. Nå er det nesten slik at man ikke gidder å gratulere ett nyforlovet par. (for å sette det litt på spissen da)
Det virker ikke som om det er en spesiel greie lenger å forlove seg. Det blir tatt litt for gitt føler jeg.
Akkurat som ordene "Jeg elsker deg". Det blir litt misbrukt på en måte.

Jan-Inge og jeg har snakket mye om denne forlovelses greia. Vi vet at vi skal gifte oss, men vi føler rett og slett at om vi forlover oss nå vil det se veldig ut som at vi bare "hiver oss på trenden" på en måte. Jeg har allerede kjennskap til to vennepar av meg som har forlovet seg, og de har vært kjærester mye kortere enn Jan-Inge og meg. Jeg føler meg noen ganger uansvarlig når vi velger å vente så lenge. Det er en feil tanke, jeg  vet det.
For Jan-Inge er en forlovelse veldig, veldig viktig. Han er fra en tradisjonell familie som forventer at det blir gjort "på den riktige måten" Forstå meg rett: Vi venter ikke fordi familien forventer det, men fordi vi rett og slett ikke er helt klar for det store steget enda. For det er faktisk ett stort steg å ta i ett forhold. Man lover seg faktisk bort til ett annet menneske for resten av livet.

 

Q: Hva mener du om saken?
- Husk saklig kritikk er dere greie.