Blogg om hverdagen min

Jeg gikk mot busstoppet, og det var en evig fight å komme seg opp den glatte bakken på de høye stiletthælene. Det var på lykke og fromme at jeg kom meg opp, å jeg holdt på å ramle vertfall fire ganger. Jeg kunne godt ha blitt sammenliknet med Bambi på isen, for bena mine skled alle veier. Selvfølgelig var det stappfullt med folk på Dramsvegen i dag, å ikke en jævel smilte til meg. De bare så på meg med skamfulle blikk.

Da bussen kom klarte jeg å snuble meg inn på ett merkelig vis, å betalte buss sjoføren 27 kr i bare enkroninger. Til tross for at det er søndag var det full buss med enda flere dømmende blikk. Følte meg temmelig smart der jeg sto å svaiet fram og tilbake på bussen med hullette og blodig strømpebukse. Det skulle vært sånn at bakfulle folk ble tilbydd sitteplass. Videre kom jeg meg av bussen å tomlet meg videre mot min kjære leilighet. På vei ned bakken blir jeg ringt at min kjære veninne Helle som holder på å dø av latter av meg. Plutselig stoppet det en bil med noen utlendinger som virkelig syntes synd på meg å tilbydde meg skyss hjem den lille biten så jeg slapp å eventuelt ramle å slå meg. Jeg takket pent nei å skle videre nedover bakken. 7 minutt senere var jeg hjemme. 10 minutt senere satt jeg på blogg og facebook. Er såvidt jeg tørr å sjekke statusene til folk.

The walk of shame sier jeg bare, noe så kraftig...
Hva har dere gjort i helga?