Blogg om hverdagen min

I sta mens vi lekte rundt i stua, fant jeg en dukke som var ca litt større enn Johannes var når han var nyfødt. Så bitte, bitte liten har min stooore gutt vært. Tiden har flydd av sted, å guttungen vokser som bare det. Han spiser selv, kler på seg skoene, har fått nesten alle melketennene sine, sier ord og skjønner så og si alt vi sier til han. Om vi ber han kaste noe i søpla, løper han å gjør det. Pusse tenner gjør han også selv. I en alder av nesten ett og ett halvt.



Helt fantastisk skjønn unge altså. Han får en trist og grå dag til å skinne som en stor sol. Når jeg hører han le, smiler hele hjertet mitt. Når han sier "mamma", er det en helt fantastisk følelse som strømmer gjennom hele meg. En dag uten Johannes, er en dag der det mangler en stor del av meg. Det finnes ingen bedre følelse enn når han kommer løpene mot meg med ett stort glis som så og si dekker hele ansiktet.

Ta vare på alle øyeblikkene. Nyt dem.
Ikke vent på at sjangser skal komme, grip dem å ta innsersvingen på dem : )

Ha en riktig fin uke, hele gjengen.