Blogg om hverdagen min

Dagen i dag har vært bedre enn normalt. Jeg har ikke hatt halvparten så mange negative tanker som jeg vanligvis pleier å ha. Ingen krokodilletårer, ingen angst, ingen rastløshet. Har vært hos verdens beste lege i dag å fått sluppet fritt noen tanker. Det hjelper virkelig på å snakke med noen. Har gått hele dagen å kost meg egentlig. Har selvfølgelig hatt ett par minutter med vill tankegang, men ikke i nærheten av det vanlige. Fikk en gladnyhet i dag også som letta ekstremt på humøret. Min kjære lille skatt kommer utover til Lenangen i morgen. Gleder meg til å tilbringe noen dager med mor-sønn tid, leking i fjæra å kose i senga på morgenkvisten.

Mange tror at jeg ikke bryr meg om Johannes i det hele tatt. Folk har lagd sine egne inntykk, å det kan jeg forstå. Det hører ikke hjemme hos en småbarnsmor å dra så mye ut å ha så mye fri som jeg. Men situasjonen er ukjent for de fleste. Må ærlig innrømme at når utenforstående kommer å spør hvor i alle dager Johannes er, så stikker det ekstremt. Han har det kjempefint hos besteforeldrene sine å bli boende der på litt ubestemt tid til jeg får sortert å fått livet mitt på plass igjen etter alt det vonde jeg har gått igjennom de siste måndene. Jeg skal i behandling, å kommer til å kjempe gjennom ild og vann for å bli den mammaen Johannes fortjener. Jeg trenger bare litt tid. Tid er undervurdert.

Du gjør kampen verdt å kjempe.
Mitt alt.