Blogg om hverdagen min

Jeg skjønner det ikke. Selvom jeg står "relativt tidlig opp", så er jeg oppe til langt på natt. Det er når jeg er alene alle tankene svirrer og fucker med hodet mitt. Men jeg fintenker også mye og tenker mye på framtiden om nettene. Jeg er en drømmer med ambisjoner og mål, mens når morgendagen kommer svinner alt hen.

I dag der i mot kom jeg meg ut av huset, andre dagen på rad jeg gjøre noe som er bra for meg. Jeg var med min søster på Filadelfia. Det er ett kristent arrangement med åpen cafe, musikk og taler. Og bønn såklart. Jeg har aldri vært en aktiv kristen. Vertfall ikke på lang, lang tid. Jeg har liksom følt litt at "fins han virkelig? når det er så mye ondt?". Men jeg merker også at hver gang jeg har hørt om kristendom, Gud og Jesus blir jeg overbevist og glad inni meg. Jeg ble egentlig tvunget med av min søster, men er i natt veldig glad for at jeg ble med. 

Min fantastiske søster og meg.

Q: Er du en Kristen? 
Tørr du å innrømme det for vennene dine?